Arrbrokk (brokk i operasjonsarr)

Kort beskrivelse

Ved en bukoperasjon deles bindevevshinnen (fascien) og muskellagene i bukveggen. Selv når såret sys forsvarlig, blir området varig litt svakere enn det var. Hos noen gir denne svakheten etter, og fettvev eller tarm buler ut gjennom åpningen som dannes. Det er dette som kalles et arrbrokk.

Arrbrokk er vanlig. Omtrent én av ti utvikler arrbrokk etter en åpen bukoperasjon, og risikoen er høyere ved store snitt i midtlinjen og hvis operasjonssåret ble infisert.

Et arrbrokk går ikke tilbake av seg selv. Det pleier å vokse langsomt over tid, fordi buktrykket ved hvert løft, hver hoste og hver anstrengelse virker på åpningen. Men at det vokser betyr ikke at alle må opereres – mange lever godt med et moderat arrbrokk.

Behandling

Hva øker risikoen for arrbrokk?

• Infeksjon i operasjonssåret etter det opprinnelige inngrepet – dette betyr mest
• Røyking
• Diabetes
• Overvekt
• Store snitt i midtlinjen av magen
• At den første operasjonen var en akuttoperasjon

Når anbefaler vi operasjon?

Hovedspørsmålet er hvor mye brokket påvirker hverdagen din. Vi opererer når plagene er store nok til at det er verdt inngrepet:

• Smerte eller dragende ubehag som begrenser deg
• Utbulingen er stor nok til å gi problemer med klær, hud eller rygg
• Brokket vokser tydelig over tid
• Du har hatt en episode der brokket satte seg fast

Til forskjell fra lyskebrokk opererer vi ikke arrbrokk først og fremst for å forebygge inneklemming. Risikoen for at et arrbrokk klemmer seg inne er lav – anslagsvis rundt 2–3 prosent over fem år – og er i seg selv sjelden grunn nok til å operere. Målet med inngrepet er at du skal få det bedre.

Når kan vi vente?

Har du et moderat arrbrokk som ikke plager deg nevneverdig, er det som regel trygt å la det være og heller følge med på det. Vi sier ifra hvis vi mener at et inngrep ikke vil gi deg nok igjen.

Forberedelse er en del av vurderingen

Ved arrbrokk betyr forberedelsene mer enn ved de fleste andre inngrep. Røyking og overvekt øker både risikoen for komplikasjoner og sjansen for at brokket kommer tilbake. Derfor vil kirurgen ofte be deg om å slutte å røyke i god tid før operasjonen, og noen ganger om å gå ned i vekt først. Dette er ikke en formalitet – det er et av de mest effektive grepene for at resultatet skal bli varig.

Slik utredes arrbrokk hos oss

Gastrokirurgen går gjennom hvilken operasjon du er gjennom, undersøker bukveggen og kjenner etter åpningen i arret.

Ved arrbrokk er klinisk undersøkelse alene ofte ikke nok – åpningene kan være vanskelige å kjenne, og det kan være flere av dem langs samme arr. Derfor brukes CT eller ultralyd for å kartlegge hvor stort brokket er, hvor mange åpninger det er, og om det ligger nett der fra før. Denne kartleggingen avgjør både om operasjon er riktig, og om inngrepet kan gjøres hos oss.

Hva vi tilbyr

Ved Kristina Klinikken tilbyr vi vurdering hos gastrokirurg og operasjon av små og middels store arrbrokk, som dagkirurgi. Inngrepet gjøres åpent eller med kikkhullsteknikk, og nesten alltid med et nett som forsterker bukveggen.

Store og komplekse arrbrokk opererer vi ikke her. Det gjelder blant annet svært store brokk, brokk som krever at bukveggen bygges opp på nytt, og brokk der mye av bukinnholdet har flyttet seg ut av bukhulen. Slike inngrep krever innleggelse over flere døgn og hører hjemme ved sykehus. Viser utredningen at brokket ditt er av denne typen, sørger vi for at du henvises videre til riktig sted.

Om forløpet

Før

Du kommer først til vurdering hos gastrokirurg, der sykehistorie, tidligere operasjoner og bildeundersøkelser gjennomgås. Blir dere enige om operasjon, får du beskjed om oppmøtetidspunkt og forberedelser.

De fleste arrbrokk opereres i narkose. Enkelte mindre, åpne inngrep kan gjøres i lokalbedøvelse. Kirurgen avgjør dette sammen med deg. Ved narkose gjelder noen faste regler:

• Du skal faste før operasjonen – du får nøyaktig beskjed om når du sist kan spise og drikke
• Bruker du faste medisiner, avtaler du med oss hva du skal ta operasjonsdagen. Blodfortynnende medisiner skal du ikke slutte med uten avtale med lege
• Du må ha med deg noen som følger deg hjem, og du bør ikke være alene det første døgnet
• Du kan ikke kjøre bil selv – verken til eller fra
• Røyker du, er røykestopp i god tid før operasjonen det viktigste du selv kan gjøre for resultatet

Under

Inngrepet utføres ved vår operasjonsavdeling i Horten, som dagkirurgi.

Ved åpen operasjon legges snittet i eller ved det gamle arret. Arrvev fjernes, brokkinnholdet føres tilbake på plass, og åpningen lukkes og forsterkes med et nett.

Ved kikkhullsoperasjon legges noen få små snitt utenom arret, og nettet plasseres på innsiden av bukveggen. Fordelen er mindre påkjenning på huden og lavere risiko for sårinfeksjon, noe som særlig har betydning hvis du har hatt infeksjon i såret tidligere.

Hvilken metode som passer best avhenger av brokkets størrelse og plassering, hvor du er operert før, og om det ligger nett der fra tidligere. Ingen av metodene er best for alle.

Etter

Du blir observert noen timer før du reiser hjem samme dag.

Det er normalt at området er hovent og ømt, og at du kjenner det godt når du bruker magemusklene – for eksempel når du reiser deg, hoster eller ler. Hevelsen kan holde seg i flere uker.

• Du får smertestillende, og bør bruke dem fast de første dagene
• En væskeansamling (serom) under huden er vanlig etter brokkoperasjon. Det kan kjennes som en myk kul og oppleves som at brokket har kommet tilbake, men går som regel over av seg selv. Er du usikker, ta kontakt så ser vi på det
• Kom i gang med lett bevegelse tidlig – det forebygger blodpropp og stivhet
• Om løft og trening: rådene varierer med hvor stort brokket var og hvilken metode som ble brukt. Du får et konkret råd av kirurgen din. Følg det – nettet og vevet trenger tid på å gro fast, og for tidlig belastning øker risikoen for at brokket kommer tilbake
• Kontroll avtales ved behov

Endelig resultat vurderes først etter noen måneder.

Når skal du ta kontakt

Litt hevelse, ømhet og blåfarging rundt såret er normalt den første tiden. Ta kontakt med oss samme dag hvis du får:

• Økende smerte som ikke lindres av smertestillende
• Feber over 38 grader
• Økende rødhet, varme eller hevelse rundt såret
• Væske, blødning eller puss fra såret
• Kraftig hevelse i operasjonsområdet
• Smerte og hevelse i leggen, eller tungpust og brystsmerter – dette kan være tegn på blodpropp og skal vurderes raskt
• Kvalme og oppkast sammen med magesmerter

Ring 33 61 61 60 mellom kl. 07.30 og 15.00. Utenom åpningstiden kontakter du legevakt på 116 117. Ved akutt tungpust eller brystsmerter, ring 113.

Før operasjon: tegn på inneklemt brokk

Oppsøk lege umiddelbart hvis utbulingen blir hard og svært øm, ikke lenger lar seg presse inn, og du får kraftige smerter – gjerne sammen med kvalme og oppkast. Da kan tarm være avklemt, og det haster.

Våre spesialister

Brokkirurgi ved Kristina Klinikken utføres av våre gastrokirurger: Thomas Heggelund, Ragnhild Størkson, Marius Svanevik, Stian Skramstad, Lars Thomas Seeberg og Steffen Waage.

Operasjoner utføres ved operasjonsavdelingen i Horten.

Priser

Prisen for et arrbrokkinngrep avhenger av brokkets størrelse og hvilken metode som brukes. Du får en konkret pris etter vurderingen hos kirurgen. Har du helseforsikring, avhenger dekningen av vilkårene dine.

Ofte stilte spørsmål