Gastrokirurgi
Ventetid:
Kort
Ansvarlig lege:
Lars Thomas Seeberg
Kort beskrivelse
Gastrokirurgisk seksjon tilbyr poliklinisk spesialistvurdering og eventuell behandling av følgende tilstander:
- Mage- og tarmplager
- Endetarmsplager
- Anorectale fistler
- Hemorroider / hudfold ved endetarm
- Analfissur (sår i endetarm)
- Operativ behandling av små brokk i bukveggen
- Gallesten
Behandlingsdetaljer
Noen av våre undersøkelser/behandlinger:
Navlebrokk
Et brokk er en utposning av bukhinnen som trenger gjennom et svakt punkt i bukveggen. En brokksekk kan inneholde fett fra bukhulens innside og i sjeldne tilfeller tarmslynger som blir presset ut fra bukhulen.
Lyskebrokk
Et brokk er en utposning av bukhinnen som trenger gjennom et svakt punkt i bukveggen. En brokksekk kan inneholde fett fra bukhulens innside og i sjeldne tilfeller tarmslynger som blir presset ut fra bukhulen.
Hemorideoperasjon
Hemoroider er utposninger av blodårer, dvs. en slags åreknuter i endetarmsåpningen. Hovedplage er gjentatte blødninger, smerter og synlig utposning.
Ano-rektoskopi
Ano-rektoskopi er undersøkelse av endetarmen. Undersøkelsen anbefales for alle som har symptomer fra endetarmen og foregår med et stivt, gjennomsiktig rør som har en lyskilde, slik at kirurgen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne. Dette røret kommer i to lengder for å kunne undersøke henholdsvis øvre og nedre del av endetarmen.
Symptomer kan være blod fra endetarm (i toalett eller på papir), smerter, kløe, ubehag, kul ved endetarmsåpningen eller endring i avføringsmønsteret.
Forberedelser
Endetarmen må tømmes før undersøkelsen for å oppnå god oversikt og god kvalitet på undersøkelsen. For tømming brukes et Klyx (engangsklyster) som settes om kvelden dagen før undersøkelsen. Undersøkelsesdagen gjentas prosedyren 1-2 timer før undersøkelsen. Klyx kjøpes på apotek uten resept.
Gjennomføring
Du blir satt i en gynekologstol og legen fører skopet innover i endetarmen, og eventuelt opp i nedre del av tykktarmen. Alternativt kan man undersøke i sideleie. Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer kirurgen slimhinnen grundig for å kartlegge eventuell sykdom. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversikt, eller man kan bli bedt om å presse/trykke for å kartlegge slimhinneprolaps eller omfanget av hemoroider. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med en biopsitang. Det er i den forbindelse viktig at pasienten har med oversikt over medikamenter som han/hun bruker, spesielt viktig er informasjon om blodfortynnende medikamenter.
Ano-rektoskopi er ikke i seg selv en smertefull undersøkelse og gjennomføres alltid av kirurg med lang erfaring.
Gallesten
Galleblæren befinner seg på undersiden av leveren. Fra galleblæren går en gallegang som løper sammen med hovedgallegangen, og som deretter får felles utførselsgang med bukspyttkjertelen, for til slutt å munne ut i tolvfingertarmen (duodenum). Steiner kan dannes i galleblæren.
Gallesteinsanfall er typiske og arter seg som episoder med akutte, sterke smerter i øvre del av magen eller under høyre ribbebue. Smertene er intense og jevne (ikke kolikkaktige). De utløser ofte bevegelsestrang, svette, frysninger, kvalme og oppkast. De kan stråle rundt til ryggen, typisk til nedre del av høyre skulder. Smertene kommer noen få timer etter måltid, typisk på kveld og natt, og varer minimum en halv time, oftest noen timer. Et anfall som varer utover et døgn, er vanligvis uttrykk for betennelse med ledsagende feber, sykdomsfølelse og uttalt lokal ømhet. Dette kan bekreftes ved blodprøver, klinisk undersøkelse og evt. ultralyd.
Forundersøkelser
Ultralydundersøkelse er den beste metoden for påvisning av galleblærestein. Våre radiologer gjør denne undersøkelsen ved konsultasjonen. Blodprøver må tas for å kartlegge leverfunksjonen. Ved avvik på disse prøvene kan man supplere utredningen med en MR av galleveiene (MRCP) før operasjonen for å se om man har gallesten i hovedgallegangen. Dette er viktig da det vil medføre en annen behandling i forkant av selve operasjonen for å sanere hovedgallegangen for gallesten.
Operasjonen
Operasjonen foregår ved laparoskopisk teknikk i full narkose. Fire «rør» føres gjennom bukveggen, og via disse rørene foregår inngrepet. For at kirurgene skal få god oversikt, blåses det inn en gass som løfter bukveggen. Inngrepet utføres som dagkirurgi, dvs. du møter opp fastende om morgenen og kan dra hjem noen timer etter inngrepet. Inngrepet tar ca 45 min og det er svært få komplikasjoner forbundet med dette inngrepet (1-2%).
Etter operasjonen
Smerter etter inngrepet er vanlig, og du får med deg smertestillende medisiner når du reiser hjem. Sykmelding en uke er nok for mange, noen trenger mindre, andre inntil to uker. Noen har smerter i skuldrene i to til tre dager på grunn av gjenværende gass som presser oppunder mellomgulvet.
Våre spesialister
Lars Thomas Seeberg
Spesialist i gastrokirurgi og generell kirurgi
Spesialist i generell kirurgi og gastrokirurgi. Han har utdannelse fra Royal College of Surgeons i Irland og spesialistutdanning i gastrokirurgi fra Oslo Universitetssykehus Ullevål, Vestre Viken og Sykehuset i Vestfold. Han har de siste 7 årene opparbeidet seg en betydelig kompetanse innen overvektskirurgi og har utført over 1000 overvektsoperasjoner.
Han har bred kirurgisk erfaring og har betydelig kompetanse innen kreftkirurgi, overvektskirurgi, proktologi og dagkirurgiske prosedyrer. Han er instruktør i laparoskopisk kirurgi.
Han har nylig levert sin doktorgrad innen kolorektal kreftforskning.