Søvnapné

Om søvnapné

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp pr time har økt risiko for og hjerte- og karsykdommer ubehandlet.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten, en undersøkelse som heter polygrafi.

Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen.

Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

På Kristina Klinikken tilbyr vi kun polygrafi, ikke polysomnografi.

Før

I forkant av søvnregistrering (polygrafi) er det viktig at du er kjent med følgende for å få til et best mulig resultat av registreringsnatten:

Henting av utstyr:

Du vil motta en innkalling til time hvor du skal hente søvnregistreringsutstyr. Dette utstyret får du lånt med deg hjem en natt. Det skal leveres dagen etter innen kl 10:00.

Du vil også bli bedt om å fylle ut et skjema (Epworth søvnighetskala) som skal leveres samtidig med utstyret. Skjemaet ligger inne i mappen til søvnregistreringsutstyret.

Oppkobling:

For å lære hvordan å koble på søvnregistreringsutstyret kan du se på følgende link:

Registreringsnatten:

Det er viktig at du legger opp til å få en mest mulig vanlig natt med søvn, uten unødvendige avbrytelser. Målingsenheten vil starte opptak automatisk kl 22:00 og avslutte kl 08:00, dersom ikke annet er avtalt. For å få adekvat måling må du sove i minimum tre til fire timer. Unngå å nyte alkohol. Dersom du bruker sovemedisiner bør du opplyse om dette når du leverer søvnregistreringsutstyret.

Etter

Utstyret skal leveres til Kristina Klinikken innen kl 10:00 etter registreringsnatten.

Bank på i resepsjonen så vil noen ta deg imot. Det er også fint med en kort tilbakemelding om hvordan du har sovet.

Dataen fra søvnregistreringen vil utredes av våre spesialister og du vil få en skriftlig tilbakemelding om resultatet. Dersom du har behov for behandling, vil du motta innkallelse til dette samtidig.

Behandling av søvnapné:

For mer info om CPAP behandling kan du trykke her